Hva skal energikartleggingen inneholde?

Sist oppdatert 6. oktober 2026. Skrevet av Energiplikt.

Forskriften setter minstekrav til innholdet, krav til hvem som gjør jobben, og krav om en gjennomføringsplan etterpå. Her er det viktigste, med lenker til NVEs veileder.

Innholdet (§ 4)

Ifølge forskriften § 4 og NVEs veileder skal kartleggingen ha:

• Energibruken i Norge foregående kalenderår. For rapporter som sendes inn i 2026, er det energibruken i 2025.
• Forbruksprofiler for strøm, altså hvordan strømforbruket varierer over døgnet, uka eller året. Hvor detaljerte de skal være, vurderer den som gjør kartleggingen.
• Inndeling i drift av bygninger, drift av prosesser og transport, og innenfor hver av dem etter energibærer (strøm, fjernvarme, gass, diesel og så videre). Servere og IT-utstyr regnes som prosess.
• Minst 90 prosent av energibruken. Områder som bruker særlig mye energi, skal vektlegges.
• Målte, sporbare data så langt de finnes. Ellers beregnet etter anerkjente standarder og metoder.
• Tiltak. Aktuelle energieffektiviseringstiltak med beregnet lønnsomhet og energi- og effektbesparelse, og hvor langt tidligere tiltak er gjennomført. Livssykluskostnader skal tas med der det er mulig.
• Fjernvarme, overskuddsvarme og fleksibilitet. En vurdering av om dere kan koble dere på eksisterende eller planlagt fjernvarme eller fjernkjøling, muligheter for å bruke overskuddsvarme og fleksibilitet i forbruket.
• Fornybar produksjon. Muligheter for kostnadseffektiv produksjon av fornybar energi, for eksempel solceller.

Standardserien NS-EN 16247 (energirevisjon) har samme inndeling, men forskriften krever ikke at den brukes. Er det motstrid, er det forskriften som gjelder.

Hvem kan gjøre kartleggingen (§ 8)

Den som utfører kartleggingen, må ha ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på energifag og minst to års erfaring med vurdering av energibruk i foretak, energiledelse eller lignende. Det holder ikke at et rådgivningsfirma har slike folk: de må faktisk brukes på oppdraget. Egne ansatte kan gjøre jobben hvis de oppfyller kravene og får gjøre den uavhengig, med tid, ressurser og frihet som en ekstern rådgiver. Det er foretaket som har ansvaret og må kunne dokumentere kompetansen hvis NVE spør (§ 8).

Spør rådgiveren hvem som skal gjøre jobben, og be om CV som viser utdanning og erfaring.

Innsending til Enova (§ 6)

Rapporten, eller dokumentasjon på at kravet er oppfylt på annen måte, sendes i Enovas løsning på energirapportering.no. Det er obligatorisk å bruke den. Dere skal også oppgi hvem som har utført og eventuelt kvalitetssikret kartleggingen. Enova gjør dataene tilgjengelige for NVE (§ 6).

Innloggingen går via ID-porten. Den som sender inn, må ha rollen «Energi/miljø og klima» eller «Utfyller/innsender» i Altinn for foretaket (Enovas rapporteringsveileder). Ordne rollen i god tid.

Foretaket kan alltid dele kartleggingen med andre rådgivere eller leverandører, uansett hva som er avtalt med den som laget den (§ 7).

Gjennomføringsplanen (§ 9)

Senest ett år etter at kartleggingen er sendt inn, skal foretaket ha en konkret gjennomføringsplan med en prioritert liste over tiltakene som er teknisk eller økonomisk gjennomførbare. Kartleggingen og planen skal legges fram for ledelsen. Planen og en kort beskrivelse av tiltakene som er gjennomført, skal omtales i årsberetningen, eller offentliggjøres på annen måte hvis dere ikke lager årsberetning. Planen sendes ikke inn, men NVE kan be om å få den (§ 9).

Sjekkliste før dere bestiller

1. Dekker tilbudet minst 90 prosent av energibruken, med bygg, prosesser og transport?
2. Er forbruksprofiler for strøm, vurdering av fjernvarme og overskuddsvarme, og fornybar produksjon med?
3. Oppfyller den som skal gjøre jobben kravene i § 8?
4. Sender rådgiveren inn til Enova for dere, eller må dere gjøre det selv?
5. Er gjennomføringsplanen med i prisen?

Flere guider

• Hvem må energikartlegge? 2,5 GWh-grensen
• Fristen er passert: hva gjør vi nå?
• Hva koster energikartlegging, og hva gir Enova?
• ISO 50001 og andre måter å oppfylle kravet